onsdag 10. juni 2009

Da er jeg kommet til uke 34...

Her er altså to bilder av meg tatt idag, presis 34 uker på vei. Dvs at det er bare 6 uker igjen til termin. I måneder er jeg da 8,5 måned på vei.

Jeg var hos fastlegen idag på svangerskapskontroll. Jeg veide meg på forhånd og det viste seg at jeg har bare lagt på meg 1,5 kg siden jeg fant ut at jeg var gravid ca den 11.november i fjor. Jeg har bare gått max 4 kg opp og 2 kg ned fra den vekten siden da, men akkurat no ligger jeg på 1,5 kg + bare. Og det er ikkenoe problem med, for lille beby vokser som bare det no. Ellers var alt fint. De som kjenner meg godt ser på bildene at jeg har ikke blitt så særlig stor da babyen bruker den kroppen jeg har fra før. Og det er jo ganske greit, spesielt om kroppen går litt inn når han kommer ut.
Jeg var innom jobben med sykmelding som er ut skoleåret, dvs to uker, og da snakket jeg med teamlederen min. Han lurte på når jeg kom tilbake etter permisjonen, og da sa jeg til han at jeg er tilbake på jobb fra 4.januar. Og da sa han som man andre har sagt til meg, "er du sikker på det?" Og den kommentaren får jeg mange ganger. Jeg VET at jeg ikke kan vite no hvordan det blir å få barn, jeg vet at høsten med lille baby er den slitsomme delen av permisjonen, imens etter jul vil det blir mer kose del av permisjonen, men slik jeg ser det idag så kan det vel ikke være vanskeligere å dra på jobb igjen i januar som i mars. Og Eivind vil jo så gjerne dele permisjonen med meg for han vil være veldig deltakende når babyen er liten, og det kan jeg ikke nekte han. Det er jo bare koselig at han vil det. Flere menn jeg kjenner sier at Eivind vet ikke hva han går utpå, noen av de har sagt at de kjedet seg under permisjonen sin, men det tror jeg ikke Eivind vil gjøre. Han er veldig engasjert av seg og tror han vil sette kjempe pris på tiden han får med lille baby under permisjonen sin. Også må jeg si at han er verdens beste ektemann. :)

1 kommentar:

Anonym sa...

Gratulerer med 34 uker! Håper de siste ukene flyyr avgårde :D

Jeg synes det er kjempefint at dere er innstilt på å dele permisjonen helt likt. Det er en kjempegod mulighet for Eivind å få ta like stor del som du i alt som innebærer baby. Eneste aberet er jo at han ikke kan amme. Men det finner man løsninger på. Man lærer seg fort å leve med disse søte små og alle rutinene kommer av seg selv.

For min del synes jeg motsatt av det du beskriver; det var mest slitsomt i andre halvår ;o) Første delen er omtrent bare sove og spise, det går unna på ett blunk.